Å kjenne sjalusi rundt det som har vært, betyr ikke i seg selv at noe er galt med deg eller forholdet. Det er viktig å se på hvor mye plass det tar. Hvis tankene kommer ofte, er vanskelige å legge fra seg og begynner å prege hverdagen og forholdet, er det verdt å ta på alvor.

Når fortiden tar plass i nåtiden

Tenk deg at partneren din nevner en tidligere kjæreste i en samtale. Kanskje en kafé de pleide å gå på, eller en bemerkning om hvordan noe var før. Der og da nikker du og smiler.

Senere kommer det tilbake. Var det bedre den gangen? Hvorfor husker hen akkurat det? Hva mente hen egentlig med det som ble sagt? Du sammenligner deg med et menneske du knapt kjenner, og du spiller av setningen igjen for å tolke tonefallet. Kanskje stiller du et lite spørsmål i håp om å få litt klarhet.

Så sitter dere ved middagsbordet, og partneren din forteller om dagen sin. Du hører etter, men bare halvveis. En del av deg er fortsatt i samtalen fra tidligere. Det som begynte som en liten tanke, har flyttet oppmerksomheten din bort fra stedet dere faktisk er.

Hvorfor gir ikke svarene alltid ro?

Det er lett å forstå hvorfor man spør. Det føles rimelig å tenke at når man vet mer, blir man roligere, og noen ganger hjelper det en stund. Men et svar kan også gi en ny detalj å sammenligne med og et nytt spørsmål å stille: «Ok, men hva med …?» Da kan forsøket på å bli trygg bli det som holder tenkningen i gang.

Dette er ett mulig mønster, ikke en forklaring på all sjalusi. Tidligere erfaringer, hvordan forholdet faktisk har det, og hvordan du har det ellers, kan også spille inn. Og hvis noe i forholdet ikke fungerer, fortjener det å tas på alvor.

Å forholde seg annerledes til tankene

Vi kan ikke velge alle tankene som dukker opp. Men det er forskjell på å legge merke til en tanke og å fortsette å sammenligne, spørre og sjekke. Det er mulig å øve på å forholde seg annerledes til tankene.

La oss gå tilbake til middagsbordet. Tanken kommer: «Var hen gladere da?» Du legger merke til den, «der er sammenligningen igjen», og prøver å vende oppmerksomheten tilbake til det partneren din forteller. Slik øver du på å bruke mer av oppmerksomheten på samværet her og nå. Om sammenligningen dukker opp igjen, kan du vende tilbake til samtalen fremfor å fortsette å lete etter svar.

Det betyr heller ikke at du skal late som om ingenting er vanskelig. En rolig samtale om noe som faktisk plager deg, eller om hva som fungerer for dere begge, er noe annet enn å stille de samme spørsmålene om og om igjen for å få sikkerhet. Trangen til å sjekke, kartlegge eller spørre ut kan være sterk. Den kan være forståelig, samtidig som partnerens grenser og privatliv må respekteres.

Dette er ikke enkelt, og det handler ikke om å ta seg sammen.

Når kan det være nyttig å få hjelp?

Hvis tankene tar mye tid, er vanskelige å få pause fra, eller går ut over hverdagen eller forholdet, kan det være nyttig å snakke med noen. Du trenger ikke vite hvorfor det er blitt slik, og du trenger ikke ha en diagnose.

I metakognitiv terapi arbeider man blant annet med gjentakende grubling og bekymring. Oppmerksomheten rettes mot hvordan tenkningen fungerer: hva du gjør når tankene kommer, hva du tror tenkningen hjelper deg med, og hva du tror om muligheten til å avslutte den. Du kan lese mer om metakognitiv terapi.

Psykolog Alexander Schüssler tilbyr metakognitiv terapi til voksne gjennom Tankeklar. Samtalene foregår på video, varer 45 minutter og koster 1 750 kroner.

Les om samtalene og praktisk informasjon

Faglig bakgrunn