Her ser vi på hva som ofte skjer, hvorfor det kan være vanskelig å avslutte, og hva det kan bety å få mer valgfrihet rundt tenkningen.
Hvordan kan det se ut?
Tenk deg at du våkner en morgen og kjenner deg tung og uten energi. Det begynner med et helt rimelig spørsmål: Hvorfor er jeg sånn i dag? Kanskje har du sovet dårlig. Kanskje er det jobben. Eller er det noe mer, noe som sier noe om deg? Du går gjennom uken som har gått, leter etter mønstre og prøver å finne en forklaring som kan roe deg.
Utover dagen sitter du i møter, men følger bare halvveis med. Du leser den samme e-posten tre ganger. I lunsjen sier du «mm» mens hodet fortsetter analysen. På kvelden er du sliten, men analysen fortsetter. I sengen kommer spørsmålet tilbake i en ny variant: Hvorfor klarer jeg ikke bare å la det ligge?
Det som startet som et forsøk på å forstå seg selv, har nå tatt over store deler av dagen, uten at du har funnet et svar du klarer å slå deg til ro med.
Hvorfor fortsetter vi?
Det ligger ofte en god hensikt i bunnen. Vi håper å forstå oss selv, lære av noe som skjedde, forberede oss eller slippe å havne i det samme igjen. Noen bruker også analysen til å være hard mot seg selv, som om det er en plikt å gå gjennom alt de gjorde galt. «Hvis jeg bare finner ut hva det er, kan jeg legge det fra meg» er en tanke som gir mening.
Problemet er at mange spørsmål ikke har ett endelig svar. Hvert svar du finner, kan gi et nytt spørsmål, og analysen blir en jobb som aldri er ferdig. Kanskje kjenner du også at du ikke får fred før du har løst det, eller at det ikke er noe du kan gjøre med tankene.
Her kan det være nyttig å skille mellom refleksjon som hjelper deg videre, og grubling som holder deg fast. Å tenke gjennom noe kan gi en innsikt eller en beslutning: «Nå vet jeg hva jeg vil gjøre», og så kan du legge det fra deg. Ved plagsom grubling kan tankene fortsette å gå i ring, selv om du har fått en viss innsikt, og det kjennes vanskelig å stoppe.
I metakognitiv terapi legger man stor vekt på hva vi tror om selve tenkningen: hva vi tror at grublingen hjelper oss med, og hva vi tror om muligheten til å avslutte den. Dette gir oss noe konkret å jobbe med i terapien: hva som får deg til å fortsette å gruble, og hvordan du kan øve på å la tankene ligge uten å måtte finne alle svarene først.
Hva betyr det å få mer valgfrihet?
Vi har ikke full kontroll over hvilke tanker som dukker opp. Men det er forskjell på at en tanke kommer, og at du går inn i den og analyserer videre. «Hvorfor er jeg sånn i dag?» kan komme av seg selv. Den videre analysen, der du går gjennom uken på nytt og leter etter forklaringer, er noe du kan øve på å få mer valgfrihet rundt.
Tenk deg at du i stedet legger merke til tanken: «Der er den.» Og så fortsetter du å følge møtet du sitter i. Slik øver du på å flytte oppmerksomheten tilbake til det du vil delta i. Om tanken kommer tilbake, kan du igjen la analysen ligge og følge samtalen.
Det betyr heller ikke at du skal overse ting som faktisk må tas tak i. Hvis noe må avklares, kan du gjøre noe konkret: ta en telefon, skrive en liste eller bestemme deg. En handling og en runde til i hodet er ikke det samme.
Det kan også oppstå en felle: Du prøver å ta pause fra tankene, men begynner å sjekke om det virker. «Er jeg roligere nå? Er følelsen borte?» Da har pausen blitt en ny oppgave. Du trenger ikke være kvitt ubehaget for å gjøre noe annet. Du kan spise lunsj mens du fortsatt kjenner deg litt urolig.
Det kan kreve øvelse. Retningen er likevel tydelig: mer valgfrihet i hvordan du forholder deg til tankene. Det kan hjelpe å øve på det sammen med noen.
Når kan det være lurt å få hjelp?
Hvis grublingen tar mye tid, er vanskelig å få pause fra, eller går ut over søvn, arbeid eller samvær, kan det være nyttig å snakke med noen. Du trenger ikke vite hvorfor du blir sittende fast, og du trenger ikke ha en diagnose. Du kan også ta det opp med fastlegen.
Psykolog Alexander Schüssler tilbyr metakognitiv terapi til voksne gjennom Tankeklar. Samtalene foregår på video, varer 45 minutter og koster 1 750 kroner. En samtale kan begynne med en konkret episode: hva satte tankene i gang, hva håpet du å få ut av dem, og hva gjorde de med resten av dagen?
Les om samtalene og praktisk informasjon
Faglig bakgrunn
- Norsk forening for kognitiv atferdsterapi: Metakognitiv terapi ved grubling og bekymring. Om at det er normalt å tenke og grunne, og at vanskene oppstår når man ikke får pause.
- MCT Institute: Metacognitive therapy. Beskriver modellen bak metakognitiv terapi: gjentakende tenkning, oppmerksomhet og antakelser om tenkningen.